Må fred og
kjærlighet alltid følge deg på din sti, selv når den er vond, vanskelig
og stri. Må lyset for alltid bo i ditt hjerte, og lindre det du har
hatt av sorg og smerte. Må du for alltid huske du er verdigfull og
unik, og at du fins i verden gjør den enda mer rik.

7. mars 2010 kl. 21:51 ·  · 

En liten gutt spurte sin mor:- Hvorfor gråter du?- 

Fordi jeg er kvinne, svarte hun ham.- 

Det forstår jeg ikke, sa han.

Hans mor ga ham en klem og sa:

- Og det kommer du heller aldri til å gjøre..

Senere spurte den lille gutten sin far:

- Hvordan kan det ha seg at mor gråter sånn uten 

at det er en grunn til det?

- Alle kvinner gråter noen ganger uten at det er en grunn til det,

var alt hva hans far kunne si..

Den lille gutten vokste opp og ble til en mann,

stadig undrende over hvorfor kvinner gråter.

Til siste ringte han til Gud og da Gud kom til telefonen,

spurte mannen:

- Gud, hvorfor gråter kvinner så lett?

Gud svarte:

- Da jeg skapte kvinnen, skulle hun være noe helt spesielt!

- Jeg gjorde hennes skuldre sterke nok til å bære verdens byrder;

og dog myke nok til å kunne yte trøst.

- Jeg ga henne indre styrke til å kunne utholde å føde barn

og til å stå imot de avvisninger som mange ganger

vil komme fra hennes barn.

- Jeg ga henne en hardhet som tillater henne å fortsette

når alle andre gir opp,

og til å passe sin familie selv under sykdom

og utmattethet uten beklagelser.

- Jeg ga henne følsomheten til ubetinget å elske sine barn,

selv når hennes barn har såret henne dypt.

- Jeg ga henne styrke til å kunne lede sin ektemann 

gjennom hans mangler og skapte henne fra hans ribbein

slik at hun kunne beskytte hans hjerte.

- Jeg ga henne kunnskap til å vite at en god ektemann

aldri gjør sin hustru vondt,

men prøver noen ganger hennes styrke og

hennes beslutning om å stå ved hans side uten å vakle.

- Og endelig ga jeg henne en tåre hun kunne felle..

Den er hennes eksklusivt til å bruke når det er behov for det.

- For ser du:

Det vakre ved en kvinne er ikke de klærne hun har på seg,

ei heller den kropp hun har,

ei heller måten hun ordner sitt hår.

Enhver kvinnes skjønnhet skal sees gjennom hennes øyne,

fordi det er hoveddøren til hennes hjerte

- det sted hvor kjærligheten bor.♥

Til ettertanke..
Det er kveld, eg står ved senga til guten min. Eg undrande ser, er du sovna alt, sovna

Før eg rakk inn å be kveldsbøn med deg - Og seia godnatt?

Det er berre ei lita tid sidan du ropa:

"Kom inn til meg mor, det er noko eg vil seia deg".

Røysta mi var vel litt trøytt, litt hard

Då eg svara: "Ja, vent no litt, - Eg lyt rydda etter deg først".

Der låg leker og bøker og klær overalt.

Eg rydda og kav, "sjå no er eg ferdig, - No kjem eg til deg".

Då svara du ikkje, nei for du søv.

Eg vart så liten, så fattig så veik. Her eg står ved du kvite seng,

Du trudde vel det no at mor deg sveik.

Kvifor gjekk eg ikkje med det same du ropa?

Eg kunne vel rydda etterpå då du var sovna. No fekk eg ikkje veta kva det var du ville.

Var du sorgfull for noko, eller glad?

Skulle du fortelja om den vesle daude fuglen - Du fann på vegen, eller kor katten gjekk hen

Då du let han ut i stad?

Skulle eg fortelje om engler, om himlen, - Eller om stjerna som tindra so klårt?

Eg får kje veta det no, du søv.

Snart er du stor, vert vaksen, fer ut. -Du treng ikkje ropa på mor.

Du er ikkje lengre min vesle gut, eg veit vel knapt - Kvar du for, her eg sit aleine i stova.

Ho er fjelga og fin no. - Der ligg ikkje leiker og sleng.

Då tenkjer eg vel: Kvifor masa eg slik?

Kvifor hadde eg så lita ei tid?

Kva gjorde vel rotet mot det å få kjenna - To barnearmer om halsen min,

Og ein munn så varm imot øyra kviskra:

"Mor eg er guten din".

Eg luter meg ned. Då ser eg ein tåre som ligg

Her på kinn. Ho bivrar og skjelv før ho renn.

Eg stryk deg så fint over luggen din. "Tilgjev meg, guten min".

Då våknar du brått og lser auga opp. Du dreg meg så fast ned til deg.

Og munnen kviskrar mot kinnet mitt:

"Eg er så glad i deg mor, det var det

eg ville seia deg."